Verdier må veie tyngre enn gråsoner i barnefotballen

NFF har klare retningslinjer for hvordan fotball skal organiseres og hvilke anbefalinger som er gjeldene på ulike stadier av barne- og ungdomsfotballen.

Disse retningslinjene er i tråd med norsk idrett sitt verdigrunnlag og et utgangspunkt for all idrett. 

Vi ønsker like konkurransevilkår i idretten. Vi vil ikke konkurrere mot lag som ikke ønsker å følge NFF sine retningslinjer og anbefalinger. 

Dette er grunnlaget for norsk idrett, slik det er forankret i retningslinjene fra Norges Fotballforbund og Norges idrettsforbund.

I Kristiansand opplever vi nå en utvikling som utfordrer dette fundamentet.

Over tid har enkeltpersoner etablert nye lag og klubber, eller tatt i bruk inaktive klubber, for å bygge opp små, selekterte miljøer på tvers av kommuner. Disse miljøene fremstår ofte som attraktive: gode treningsopplegg, tett oppfølging og høy aktivitet. Vi tviler ikke på at mye av det sportslige arbeidet som gjøres er godt.

Når aktiviteten i stor grad organiseres rundt seleksjon, nivådeling og resultater, strekkes rammene for barneidretten. Det er her uenigheten oppstår – ikke i ønsket om å gi barn et godt tilbud, men i hvordan det gjøres og hvilke prinsipper det bygger på.

Barn tar ikke selv initiativ til å organisere seg på tvers av nærmiljø, starte nye lag eller søke seg bort fra etablerte fellesskap. Barn lytter til – og stoler på – voksne. Foreldre, trenere og andre rollemodeller legger premissene for hvilke valg som tas.

Derfor er dette først og fremst et voksenansvar.

Vi må også stille oss et grunnleggende spørsmål: Hva slags barndom ønsker vi å legge til rette for?

Barn trenger mer enn organiserte treninger. De trenger tid og rom til å være barn. Til å gå eller sykle til trening. Til å være en del av nærmiljøet sitt og klassemiljøet sitt. Til å utforske, leke og utvikle nysgjerrighet – også på veien til og fra aktivitet.

Barndommen skal ikke organiseres i stykker.

Når barn kjøres fra aktivitet til aktivitet flere ganger i uken, tilrettelagte “kjegletreninger” erstatter frilek, og reiser til nasjonale og internasjonale arenaer blir normalen i ung alder, beveger vi oss bort fra det som har vært styrken i norsk idrett.

Det må være plass til løkkefotball. Til spontan lek. Til å prøve og feile – uten voksne som styrer hvert steg.

Idrettsklubber har et tydelig samfunnsoppdrag: å legge til rette for aktivitet for alle, basert på prinsipper om inkludering, likhet og rettferdighet. For å få dette til å fungere, er vi avhengige av felles retningslinjer. Disse er utviklet over tid og bygger på verdier som skal ivareta barnas beste – ikke de voksnes ambisjoner.

Når noen velger å stå utenfor disse anbefalingene og retningslinjer, og samtidig utnytter handlingsrommet i disse til egen fordel, utfordres hele modellen som norsk barneidrett er bygget på.

Vi registrerer også en økende bekymring blant våre egne trenere og foresatte. Flere har meldt fra om opplevelser i kampsituasjoner preget av sterkt resultatfokus, lite respekt for motstandere og en kultur som ikke samsvarer med de verdiene vi ønsker å stå for. Noen barn har uttrykt at de ikke ønsker å delta i kamper under slike forhold.

Dette tar vi på alvor.

Vi ønsker ikke konflikt, og vi ønsker ikke en polarisert debatt der barnas aktivitet blir en arena for voksnes uenighet. Likevel kan vi ikke være tause når grunnleggende prinsipper utfordres.

Vi ønsker like konkurransevilkår i idretten. Vi vil ikke konkurrere mot lag som ikke ønsker å følge NFF sine retningslinjer og anbefalinger. 

Vi ønsker et klart standpunkt fra NFF om vi som idrettslag skal følge NFF anbefalinger og retningslinjer

Vi har hatt dialog med de aktuelle miljøene, uten å oppnå en felles forståelse. Det er også tydelig uttalt at anbefalinger og retningslinjer ikke tillegges vekt, så lenge man opererer innenfor det juridiske handlingsrommet.

Det er nettopp derfor denne saken er krevende.

For dette handler ikke bare om hva som er lov – men om hva som er riktig.

Den norske idrettsmodellen vekker oppsikt også internasjonalt. Mange undrer seg over hvordan vi klarer å utvikle både bredde og topp, og samtidig skape et inkluderende og bærekraftig idrettsmiljø. Svaret ligger nettopp i fellesskapet, i nærmiljøet – og i verdiene vi har valgt å stå sammen om.

Vi tror på denne modellen.

Sportslig hilsen

IK Gimletroll